Oljekrisen ga både myndigheter og næringsliv en stor utfordring. De måtte tenke annerledes og finne nye måter å drive samfunnsutvikling og økonomisk vekst på. Prosess- og energiindustrien med tilhørende miljøer står for en meget stor andel av verdiskaping og sysselsetting i regionen Sunnhordland og Haugalandet.
I tillegg til oljekrisen står næringen overfor store omstillinger med utgangspunkt i internasjonale klimamål. Under gasskonferansen i Bergen for to år siden, så Tysvær-ordfører Sigmund Lier plutselig hvilke mulighetene som lå åpne. – En ordførers viktigste oppgave er å skape ting; arbeidsplasser og et godt liv for innbyggerne. Det var åpenbart at vi måtte ta tak i de utfordringene som lå der, men mulighetene åpenbarte seg også som mange.
I Tysvær er vi vertskap både for gassanlegget på Kårstø og Norges største ferdigregulerte næringspark, Haugaland Næringspark. Med de nye klimamålene måtte noe gjøres med avfallet og spillenergien fra industrien, og det var ved å se på mulighetene for at avfallet kunne bli en viktig ressurs for andre næringer, at vi for alvor begynte å tenke stort, sier Lier.
Resirkulert og grønn energi
Samtidig som norsk prosessindustri skal øke verdiskapingen gjennom økt produksjon, skal klimagassutslippene reduseres til null. For bare få år siden ville dette fremstå som en gedigen selvmotsigelse. Men gjennom å utnytte spillenergi og klimagasser som råvarer til annen næring i eksisterende næringsområder, er dette i dag fullt mulig, og vil i tillegg føre til en grønn næringsvekst.
Målet om nullutslipp fra energi-industrien innen 2060 kan være mulig ved at energieffektivisering bidrar med 38 prosent av kuttene, fornybar energi bidrar med 30 prosent, samt at fangst og lagring av CO2 blir stadig viktigere og bidrar med 32 prosent. –
Ved å kartlegge industriens energistrømmer og fange energitapet, kan man omgjøre spillenergien til grønn og kortreist energi til bruk på andre områder. Gjennom slike industrielle sidestrømmer vil det kunne vokse frem spennende symbioser som sørger for en grønn næringsvekst.
Den regionale kongstanken
Men selv om de har mye godt å bygge på i Tysvær, visste ordfører Lier at det ville gi mye større gjennomslagskraft og gjennomføringsevne om de kunne tenke regionalt.
– Skulle vi lykkes måtte hele regionen stå bak. Det vi kunne få til sammen ville være mye bedre enn det vi kunne gjøre hver for oss. Å jobbe på tvers av kommunegrensene ville være helt naturlig. Ringvirkningene vil bli så store at det ville være det samme hvor i næringen kom, så lenge det skjer i regionen.
Annette Sæther i Haugaland Vekst har vært Tysvær kommunes næringskonsulent, og dermed vært svært sentral i arbeidet fra første stund. Haugaland Vest er et regionalt organ som arbeider med kommunal og regional næringsutvikling. Eiere er Rogaland Fylkeskommune og kommunene Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord. Haugaland Vekst har gjennom arbeid med å sikre flyplassdriften i regionen og utbedring av E134 mot Østlandet, allerede vært tungt inne i viktige samferdselsprosjekter med enorm betydning for energiklyngen. Energiprogrammet gikk først under navnet «Norwegian Clean Energy Cluster» (NCEC), men bærer nå navnet «RENergi-programmet».
– Vårt generelle oppdrag er å skaffe og sikre arbeidsplasser, og et så spennende prosjekt som RENergi treffer sånn sett midt i vårt kjerneområde. I et regionalt samarbeidsprosjekt fungerer vi som fasilitator og mulighetsutvikler, og fordelen vår er at vi har muligheten til ha det store overblikket, se ting litt utenfra, og arbeider aktivt med å koble sammen virksomheter, kommuner og andre der det ligger potensielle symbiosemuligheter som kan gi nyttig samarbeid og vekst, sier Sæther.
Misjonsbefalingen
Det var en spent Lier som i juni 2016 presenterte det grønne energiklynge-programmet RENergi-programmet for ordførere og rådmenn under regionrådet til Haugaland Vekst på Stord.
«Vi vil bli en ledende energiregion, og da må vi ha dere med», sa han. Det var helt stille i salen da han var ferdig, men Lier hadde lite å frykte. Alle de ti kommunene under regionrådet til Haugaland Vekst var entusiastiske og ville være med.
«– Et ambisiøst mål, men etter denne presentasjonen har jeg tro på det!», sa Karmøy-ordfører og leder av regionrådet, Jarle Nilsen i Haugesunds Avis dagen etter.
– Jeg må gi stor ros til Tysvær og ordfører Sigmund Lier. Da han lanserte dette i regionrådet på Stord, så vi umiddelbart mange synergimuligheter. Tysvær har tatt et stort økonomisk ansvar i dette prosjektet og er også en viktig motor i fremdriften av det, sier Nilsen.
Gode forutsetninger og hårete mål
For å kartlegge realismen i programmet, ble det raskt satt i gang et mulighetsstudie.
– Det ble klar for oss at Haugalandet er en sterk energiregion som både har kompetansen, de grønne energiressurser og en infrastrukturen som skal til for å sikre smarte og gode løsninger som kan utnytte økonomien på en bedre måte samtidig som det kan gi klimaeffekt og en grønnere hverdag. Og viktigste av alt er muligheten for å skape og sikre arbeidsplasser i industrien og i kompetanse- og teknologimiljøene i regionen, sier Nilsen.
– For å kunne arbeide videre, ble det viktig å få synliggjort vekstpotensialet innen energieffektivisering i industrien, styrke kunnskapsgrunnlaget om energiressurser og sirkulærøkonomi og tilrettelegge for etablering av nye industri- og teknologivirksomheter, samt innovasjonssamarbeid mellom næring, myndigheter og forskning og utvikling. Og så var det et mål å sette regionen på den internasjonale grønne agendaen, sier Annette Sæther.
Mobilisering
Styringsgruppen brukte et halvt år på å rigge prosjektet, og har så brukt et år på å konkretisere prosjektene og mobilisere næringen innenfor de forskjellige satsingsområdene.
– Jeg visste at vi hadde kastet oss ut på djupt vann, men hadde heldigvis god erfaring med meg fra flere store løft tidligere. Og det har vært kjekt å oppleve at så mange har troen på konseptet, og med nærmere 60 samarbeidspartnere er ringmuren for RENergi nå satt opp, sier Lier.
– Det har vært utrolig positivt å oppleve hvor langt det har vært mulig å komme på ganske kort tid. Det har også vist seg å være vesentlig flere samarbeidsmuligheter i prosjektet enn vi opprinnelig så for oss, sier Jarle Nilsen.
Vi må levere!
Én ting er å tilrettelegge for grønn næringsvekst, noe annet er å levere gjennom faktiske etableringer. Gjennombruddet for energigrupperingen kom da selskapet Algaepro bestemte seg for å investere over 200 millioner i ny fabrikk på Gismarvik. Ved å utnytte ammoniakk og CO₂ til algemat, vil Algaepro produsere tonnevis med biomasse hver uke. Biomassen er i første omgang tenkt brukt i Omega 3-kosttilskudd på kontinentet, men etterhvert vil de selv også kunne videreforedle biomassen om til en form for plast som løser seg opp i løpet av en ukes tid og dermed ikke blir et miljøproblem slik vanlig plast er.
Og spennende ting skjer på Husøy på Karmøy, på Killingøy i Haugesund og i de andre klyngekommunene.
Giftig gass blir til miljøvennlig varme
Det e her med like oss best
Det e her me føle oss fri
Blant høge bratte fjell og røyk
Og gammal industri
… sang Vestlandsfanden og Bjørn Eidsvåg om hjemkommunen sin, Sauda. For det har vært mye røyk fra fabrikkpipene til Eramet Norway. Utslippene tilsvarer faktisk det årlige energiforbruket til Drammen by, eller 500 000 elbiler, eller behovet til 80 000 husstander.
– Jeg må si at jeg er veldig imponert over hva ordfører Asbjørn Birkeland har fått til sammen med Eramet Norway i Sauda. Det er et fantastisk godt eksempel på at det som kan oppfattes som avfall for én næring, kan utnyttes og bli en viktig ressurs for andre næringer, forteller Jarle Nilsen.
Eramet Norway Sauda er den første industribedriften som får støtte gjennom Enovas program for støtte til pilotering av ny energi- og klimateknologi i industrien. Nærmere 12 millioner kroner har Eramet fått for å for å teste ut gassmotorer som skal omdanne CO-gass til strøm og varme.
– Lykkes de med dette, vil det gi stor effekt i betydelig bedre utnyttelse av energien – og ikke minst i redusert utslipp av klimagasser, sier Nilsen.
Næringen og kompetansemiljøene styrer fremdriften
Håpet er at det skal oppstå mye knoppskyting i forbindelse med energiklynge-programmet, og at det i samarbeidet RENergi har med Høgskulen på Vestlandet hele tiden skal være kompetanseutvikling i tråd med det næringen har behov for.
– Så er det viktig å understreke at dette prosjektet ikke bare er et offentlig avtrykk. Nå har det offentlige sett mulighetene og tatt initiativet. For å komme videre er det avgjørende at de ulike fagmiljøene og næringene samarbeider for finne synergiene. Derfor er det utrolig inspirerende å se at næringslivet og forskningsmiljøene ser ut til å ta ansvaret med å bringe dette videre. Det er naturlig å fortsettelsen at disse i fortsettelsen blir trukket inn i styringsgruppen fremover, både kompetansemessig og økonomisk. Og etterhvert kan det også være aktuelt å se på samarbeidsmuligheter med naboregioner, og sånn sett styrke prosjektet ytterligere, sier Nilsen.